FBRCD-03, 19. mars 2004 • Oslo Cathedral
Vårt Land. Olav Egil Aune, juni 2005.

19. March 2004 • Oslo Cathedral
10 p.m. til 11.03
Nils Henrik Asheim

Vi setter punktum finale med en riktig «rysare» av en orgelplate. Den er potent som få i sjangeren, den tar øyeblikket og strutter av organisk eksplosiv energi. Den er et øyeblikk, bokstavelig talt - den 19. mars 2004, under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival, satte mesterimprovisatoren Nils Henrik Asheim ved det store Ryde & Berg–orgelet, det skjedde nøyaktig kl. 22.00. Kl. 23. 03 var han ferdig med sin improvisasjon. I løpet av timen hadde de som var der vært med på en svær reise.
Det er noe svært umiddelbart, noe ekstremt doggfriskt ved Asheims improvisasjon. Ofte er improvisasjon bundet i forestillinger, som gjør at det blir nokså forutsigbart. Asheim slår sprekker i alle murer, overrasker, maler med svær og bred pensel, kaster lyset mot taket, henter mørket opp fra dypene. Det er i det hele tatt en rystelse, en god og gjennomgripende rystelse, å sitte i rom, og særlig kirkerom, med Nils Henrik Asheim. Han vil oss noe. Blant annet lyser han opp rommet han sitter i. Det er ikke lite sagt om en musiker.


Nominasjon til Edvard prisen 2006 i klassen for kirkemusikk:
Om nominasjonen av verket sier juryen:
'I meningsfull improvisasjon kreves mer enn fantasi og spontanitet. Det kreves også et inngående kjennskap til det musikalske språket eller den estetikken improvisasjon bygger på. Og det kreves en følelse for både små og store former og ikke minst – for det som nå kalles timing. Komponisten har her lykkes med alt dette. Som lytter får man gjennom en 60 minutter lang improvisasjon på orgelet i Oslo Domkirke en stor og gripende opplevelse. Det er som selve bibelen åpenbarer seg med alt fra det groteske til det himmelske poetiske. Musikken er i sin enkelhet og oversiktlighet full av subtile raffinementer. Og fremfor alt – den har en nerve som holder rakt igjennom. Improvisasjon og komposisjon forenes her og blir til stor musikk.'
Publisert: 09. Juni 2005