fabralogo
FBRCD-01 «Twitter Machine»

Dagbladet. Ståle Wikshåland, 25.04.2004.
Overarbeidet musikk, med befriende glimt innimellom.
Fiolinisten Lars-Erik ter Jungs "Twitter Machine stiller problemet på spissen. Umiddelbart fascinerer klangen, og den aldeles glimrende utøvelsen.
Komponistene for sin del - Mark Adderley, Henrik Hellstenius, Eivind Buene, Knut Vaage og Eliza Weizenbaum - har et til dels suverent grep om klangen av fiolin og gitar. Det spontant tilfredstillende ved dette dras imidlertid inn i et komplekst spill med strukturer, som krever overvinnelse. De mest fascinerende komposisjonene på plata signert Hellstenius og Buene makter å presse forløpet ut over den interne materialbeherskelsen. Du fornemmer en uttrykksvilje, men det er påfallende hvor godt Buenes konsentrasjon av musikken til under fire minutter gjør for helheten. Kan ikke noen gi Hellstenius et oppdrag om å komponere musikk, med forbud om å overskride fem minutters varighet.
I denne sammenheng blir det vederkvegende med Eliza Weizenbaums verker, som avslutter plata. Teknisk enkle toneganger gir seg hen til en sær skjønnhet, som blir hengende bare noen få minutter hver gang og lokke til fornyet bekjentskap.
Det er sjelden kost, som i hvert fall jeg gjerne låner øre til.

NRK, Nina Krohn / Synne Hedlo, Kulturnytt, NRK P2, 18. mars 2004, publisert 18.03.2004
Innfrir til de grader
Fem norske komponister har forsynt plata med svært spenstig musikalsk stoff, og duoen innfrir dessuten til de grader med sitt spill, mener vår anmelder Nina Krohn.
Ja, her for eksempel hører du hvor briljant det går for seg når den varme, rene gitartonen til Thomas Kjekstad omringes av de glinsende buestrøkene til Lars-Erik ter Jung. Dette er platas tittelkomposisjon "Twitter Machine" av Mark Adderly. Spenstig, humørfylt, litt kantete og passe lekent. Inspirert av et kubistisk maleri av Paul Klee kalt "Twittering Machine".
Medrivende
Det blir mer ekspressivt, farligere i Henrik Hellstenius' "Between Two" hvor stemmekontrastene er tydelige. Om ikke låta har direkte hit-potensiale, er den medrivende ved gjentatt lytting, når man gjenkjenner tøffe melodibrokker og stilige sprang.
Knut Vaages "A Small Devil Tries to Make Order Out of the Air" er det mest diffuse stykket, men det lover jo forsåvidt tittelen også.
Eivind Buene har forsynt Twitter Machine med samtidsbluesen "Delta Ground Duo", hvor gitaren er hovedpersonen. Og hør hvordan bluesens musikalske klisjéer vris inn i noe mer komplekse fine greier.
Kvitremaskin
Til slutt under pseudonymet Eliza Weizenbaum, har 29-åringen Lars Petter Hagen tilført plata et skikkelig befriende ironisk skratt. Under titlene "Found Objekt I" og "Found Objekt II" går han fra kinesiskinspirert skjønnfele til tysk TV-serie-musikk. "Comic relief" kaller man slikt i Shakespeares tragedier. Kvitre-maskin med selvironi kaller jeg det og gir de sju gutta bak Twitter Machine det tallet på terningen som du kan åpne med i Ludo.

Lekne strenger
Smaalenene, TROND ERIKSON, Publisert 21.06.2004
Fiolinisten ter Jung og gitaristen Kjekstad får virkelig lekt seg på denne spennende plata med norsk samtidsmusikk.
Det hele åpner med Mark Adderleys (1960) «Twitter Machine», inspirert av maleriet «Twittering Machine» fra 1922 av Paul Klee . Et kunstverk både komponist og de to dyktige musikerne til fulle kan være bekjent av. Verket er fullt av liv, humoristiske tildragelser og spennende klanglegging.
Henrik Hellestenius (1963) «Between two» er av det mer alvorlige slaget og man blir spesielt fasinert av duoens evne til å omstille seg i et verk komponisten virkelig setter skyhøye krav til utøverne, både teknisk og melodisk.
Eivind Buenes (1973) «Delta ground duo» er noe så uvanlig som en slags blues for gitar og fiolin. Et verk som pirrer øregangen og tidvis truer med å la godfoten få utløp for innestengte følelser.
Knut Vaages (1961) «A small devil tries to make order out of the air» er forholdsvis vanskelig å få tak på, men i den abstrakte og spennende musikk-verdenen er «djevel-musikken» til Vaage både overraskende og spennende.
Bak det tyske navnet Eliza Weizenbaum skjuler det seg en 29 år gammel nordmann, nåværende leder av «Ny Musikk» Lars Petter Hagen. Her bringes virkelig kontrastene inn i stua. Fra frie moderne rytmer og klanger, via tysk filmserie-musikk til kinesisk-inspirerte klanger. Det hele utført på en meget raffinert måte.
Varme, kulde, melankoli, lys, mørke, samt en god dose humor preger en spesiell plate som er verd mer enn én gjennomlytting.
Samtlige verk er tilegnet ter Jung og Kjekstad.
Other reviews:

FBRCD-12: Thommessen /Bibalo

FBRCD-11: Bite the Dog ll

FBRCD-10: Arvesylv

FBRCD-09: Crossing Patterns

FBRCD-07: Passione

FBRCD-06: Grieg Revisited

Currently in Norwegian only:

FBRCD-15: Anvik-Thoresen-Ravel

FBRCD-14: Tapestry

FBRCD-13: Portraits

FBRCD-08: Jumping Wide

FBRCD-05: Cirrus

FBRCD-04: Nostos

FBRCD-03: 19 March 2004, Oslo Cathedral

FBRCD-02: Oslo String Quartet Falling Upwards

FBRCD-01: Twitter Machine